Testeffekten: hvorfor aktiv gjenkalling slår gjenlesing
Gjennomgått avdet medisinske og pedagogiske fagrådet
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er ment for opplæring, bygger på fagfellevurdert forskning og erstatter ikke profesjonell medisinsk eller diagnostisk rådgivning.
Spør de fleste elever hvordan de studerer, og de vil beskrive gjenlesing av notater eller et kapittel til det føles kjent. Tiår med hukommelsesforskning viser at dette er en av de minst effektive metodene — og at det å teste seg selv, selv før man føler seg klar, gir betydelig bedre langtidshukommelse.
Hva er testeffekten?
Testeffekten (også kalt gjenkallingstrening) er det veldokumenterte funnet at aktivt å hente frem informasjon fra hukommelsen styrker den hukommelsen langt mer enn passiv gjeneksponering for det samme materialet.
I Roediger og Karpickes banebrytende studie fra 2006 husket studenter som studerte en tekst én gang og deretter tok en gjenkallingstest, betydelig mer en uke senere enn studenter som leste teksten på nytt fire ganger på rad — selv om de sistnevnte følte seg mer selvsikre på læringen sin.
Hvorfor føles gjenlesing produktivt selv om det ikke er det?
Gjenlesing skaper en følelse av flyt: ordene blir kjente, og kjenthet forveksles lett med ekte forståelse eller sterk hukommelse. Dette misforholdet er grunnen til at elever som leser på nytt, ofte overvurderer hvor godt de vil prestere på en eksamen.
Gjenkalling føles derimot krevende og til tider frustrerende fordi man må produsere svaret uten hint. Denne vanskeligheten er ikke et tegn på dårlig læring — det er nettopp mekanismen som gjør minnesporet sterkere og mer motstandsdyktig mot glemsel.
Hvor mye bedre er aktiv gjenkalling enn gjenlesing?
I studiene som Karpicke og Grimaldi gjennomgikk, presterte elever som trente gjenkalling konsekvent bedre enn de som brukte gjentatt studering på utsatte tester — noen ganger med en hel karakter — og fordelen ble større jo lengre forsinkelsen mellom studering og testing var.
Dunlosky og kollegers omfattende gjennomgang av ti vanlige studieteknikker vurderte testtrening som en av bare to metoder med 'høy nytteverdi', mens gjenlesing ble pekt ut som en av de minst effektive strategiene, til tross for at den er mest brukt av elever.
Hvordan kan du gjøre gjenlesetid om til gjenkallingstrening?
I stedet for å lese et kapittel på nytt, lukk boken og prøv å skrive ned alt du husker, sjekk deretter hva du gikk glipp av. Flashkort, øvingsspørsmål og hjernedumper på tomt papir fungerer alle etter samme prinsipp: å produsere svaret, ikke gjenkjenne det.
Du trenger ikke vente til du føler deg klar. Å teste seg selv rett etter en første lesing, selv om du svarer feil, er mer effektivt enn å utsette testen til du føler deg sikker — det er selve forsøket på å gjenkalle som gjør jobben.
Fungerer gjenkallingstrening for alle fag og aldre?
Testeffekten er gjentatt på tvers av fag fra ordforråd og historie til naturfag og medisinsk utdanning, og på tvers av aldersgrupper fra små barn til eldre voksne, noe som gjør den til et av de mest robuste funnene i kognitiv psykologi.
Hyppig, lavrisiko selvtesting — fremfor én høyt press avsluttende eksamen — fanger nesten hele gevinsten, som er grunnen til at korte gjenkallingsquizer i den daglige studierutinen lønner seg mer enn pugging med gjenlesing rett før en test.
Evidens og kilder
Fagfellevurdert forskning artikkelen bygger på.
Test-Enhanced Learning: Taking Memory Tests Improves Long-Term Retention
Roediger, H. L., & Karpicke, J. D. · Psychological Science · 2006
Retrieval Practice and the Testing Effect: A Review of Applied Research
Karpicke, J. D., & Grimaldi, P. J. · PMC · 2012
Improving Students' Learning With Effective Learning Techniques
Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. · Psychological Science in the Public Interest · 2013